Fantastisk togtur Paris-Venezia
I går, tirsdag, var det både Musée d´Orsay og Musée d´Art Moderne de Paris. Det første i en opprinnelig jernbanestasjon, bygget til verdensutstillingen i 1900. Kjent for en av verdens største og mest imponerende samlinger av impresjonisme og post-impresjonisme:Jeg så «Selvportrett» og «Stjernenatt over Rhône» av Van Gogh, «Frokost i det grønne» av Manet, «Blå vannliljer» av Monet og «Dans i byen, dans på landet» av Renoir.
Det andre, med utsikt til Seinen og Eiffeltårnet, som viser de viktigste retningene innen kunst fra det 20. og 21 århundre: kubisme, Pariserskolen, abstraksjon, nyrealisme og mange andre.Spennende verk av Picasso, Georges Braque, Juan Gris, Henri Matisse, Robert og Sonia Delaunay, Raoul Dufy, Yves Klein, Victor Brauner og mye mer.
Men to sånne museer på én formiddag ble i overkant mye. Det var både overveldende og utmattende. Litt dårlig planlagt av meg med andre ord. Så jeg brukte resten av dagen og kvelden på ulike kafeer og restauranter, med mat og godt drikke. Og tok tidlig kveld, som var den siste i Paris.
Og akkurat nå sitter jeg på toget som kjørte ut fra Paris Gare De Lyon klokken 07.29 på vei til Milano Centrale. Og for en togtur!
Frecciarossa 1000 i Executive Class. Det er kun 10 seter som får nyte denne luksusen, med brede, polstrede skinnstoler, elektrisk justerbar rygg og fotstøtte, strøm- og USB-uttak, utmerket Wi-Fi, to måltider servert på porselen, et utvalg av DOC- og DOCG-viner, håndverksøl og Illy-kaffe.
1148 km med Frankrike, Italia og Alpene utfolder seg utenfor vinduet mitt.En vakker og avslappende reise, først i opptil 300 km/t fra Paris til Lyon, deretter sakker toget farten og slynger seg gjennom Alpene på den klassiske linjen via Chambéry og Modane. Jeg ser Alpene i dagslys. Toget stopper ved Torino Porte Susa og slutter seg deretter til den italienske høyhastighetslinjen for en siste sus til Milano i opptil 300 km/t. Jeg har aldri reist så behagelig noen gang.
Den praktfulle Milano Centrale er en attraksjon i seg selv, Jeg skulle hatt tid til en kopp kaffe, men en liten forsinkelse gjorde at jeg bare så vidt rakk toget fra Milano ti Venezia.
Toget dundrer over veien over lagunen inn til selve Venezia, og jeg ser vaporettoer og gondoler på Canal Grande rett foran meg når jeg går ut av stasjonen.
Jeg tar en taxibåt. Klarer ikke tanken på å bære den tunge kofferten opp og ned alle Venezias trapper, og kommer fram til et ganske dårlig hotellrom. Det var det eneste jeg fikk tak i til under 5000 kroner natten. Den kjente Veneziabiennalen er på gang. Da tar de hva de vil. Men akkurat nå gjør det ikke noe. Jeg er i Venezia. Jippi!
