For en reise det har vært

Så går denne reisen mot slutten. Én dag igjen i Firenze til å bruke de siste euroene på 48 måneders Parmigiano Reggiano og kanskje en liten sort sommertrøffel.

Det begynte med et kart og en tanke. Hva om jeg reiser langsomt? Ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg ville. Jeg valgte toget, ikke for å komme raskere frem, men for å være mer til stede underveis. Ruten var bestemt: Madrid, Barcelona, Paris, Venezia, Firenze. Fem byer. Og over alt dette – et mål som strakte seg dypere enn landskap og stasjoner: Å oppleve noe av den store europeiske kunsten, på nært og forberedt hold.

Det har blitt en reise i langsomhet, tilstedeværelse, og framfor alt et flott møte med den kunsten jeg ville oppleve. Toget var bindeleddet som lot alt falle på plass.

Den har overgått alle håp og forventninger. For en reise det har vært!!

I går var det bursdag med Marianne i Palazzo Antinori. Den søte kelneren vartet opp med en like søt kake med ett lys.