Det 11. arrondissementet og Pompidou

Den første kvelden i Paris varte lenge. På barer, kafeer og bistroer i det 11. arrondissement, og dermed ikke noe bloggpost fra den dagen.
Denne bydelen sies å være det kuleste området i byen, av de som har greie på det. Det er kjent som et levende urbant og ganske tett befolket strøk med en blanding av historisk arbeiderklassepreg og moderne hipsterkultur. Det ligger på østsiden av byen, og har sterke bånd til byens revolusjonære historie. Bydelen var bl.a. svært sentral under Pariserkommunen i 1871.

Og sentral er den nå også. Her bor jeg på Hotel Fabric i gangavstand fra det jeg ønsker å gjøre.
I dag var det Pompidou-senteret.

Det viste seg at den permanente samlingen er stengt for renovering helt fram til 2030. Overraskende for meg, faktisk. Det handler om kunst fra tidlig 1900-tall fram til samtidskunst (modernismen) av kunstnere som Picasso, Kadinsky, Matisse, Duchamp, Pollock og mange fler, som jeg altså gikk glipp av.

Men det gjorde ikke noe, for jeg fikk se kunst jeg aldri har vært i nærheten av tidligere. Stengningen av den permanente samlingen gjør nemlig senteret til vertskap for flere midlertidige utstillinger, blant annet den som blir kalt «Paris Noir: Artistic Circulations and Anti-Colonial Struggels, og som jeg valgte å se.
En omfattende utstilling som viser over 300 verk av rundt 150 svarte kunstnere av afrikansk avstamning, som fokuserer på deres bidrag til kunst, antikolonialisme og borgerrettighetsbevegelser i Paris fra 1950-tallet til år 2000. Utstillingen fremhever hvordan disse kunstnerne har påvirket og beriket den moderne kunsten i Paris. Denne utstillingen viser ikke bare historiske eller politiske temaer, men også et mangfold av kunstneriske grep og fargebruk. Så fargesterke bilder har jeg sjelden sett. Veldig bra opplevelse.

Centre Pompidou - et bygg ikke akkurat etter “Arkitekturopprørets” hjerte

Fra utstillingen “Paris Noie”